En stor del av våre ansatte består nå av en generasjon som er oppvokst med teknologi og sosiale nettverk. De har en helt annen forventning til kommunikasjon enn generasjonene før. De er vant til å bli lagt til rette for. På skolen hadde de individuelle opplæringsplaner og hjemme sørget mor og far for at alt var tilrettelagt.
Så hva betyr dette for hvordan vi skriver våre utlysninger?
Størsteparten av dagens jobbsøkere ønsker åpen kommunikasjon og kunnskapsdeling, og de krever fleksibilitet, utvikling og et dynamisk arbeidsmiljø. De har en helt annen forventning til arbeidslivet, og forventer at arbeidsgiveren legger til rette for at de skal bli værende.
Jobbsøkere speiler seg selv i annonsen. Man vil gjerne bli den personen annonsen spør etter. Skriver man en tekst med byråkratisk språk, så tar man frem den byråkratiske siden av seg selv. Man risikerer å gå glipp av verdifull kompetanse ved at noen faller av allerede i første avsnitt. Tungt og byråkratisk språk kan for eksempel virke mot sin hensikt.
Et mer menneskelig og levende språk skaper et tydeligere bilde av en person, som jobbsøkeren lettere kan kjenne seg igjen i. Det blir viktigere å skape en følelse gjennom teksten.
Så hva kan du gjøre for å få mer levende annonser?
Skriv til jobbsøkeren! Bruk ord som «du», «deg» og «vi». «Har du den kompetansen vi trenger?». I stedet for å skrive «Virksomheten er lokalisert på..» Kan man skrive «Vi holder til på..». «Avdelingen er organisatorisk plassert i..» kan beskrives som «vår avdeling er en del av klinikk».
Ved å stille spørsmål i enten overskriften eller innledningsvis i annonseteksten, skaper du en dialog med jobbsøkeren. Jobbsøkeren stopper litt og det skaper rom for refleksjon. Ved å skrive til jobbsøkeren oppleves kommunikasjonen mer personlig.
Er du bevisst ditt eget språk når du skriver en utlysningstekst? Eller gjenbruker du gamle stillingsannonser? Har du testet begge deler? Opplevde du en annen respons på annonsen? Legg gjerne igjen en kommentar!
OUS rekruttering 